Ord, ord, ord!!! Og tall.
Jeg har skrevet forretningsplan.
Det er litt av en jobb!
Man har alt i hodet man visjonerer om, samt tvilen og den vesle idegeneratoren i bakhodet som hele tida kobler seg inn og kommer med nye innspill!
Det vanskeligste er ordene.
Ordene er tankenes barn, og de blir født raskere og mer effektivt en den stakkars firkanta logikken jeg har i hodet klarer å sortere.
Det blir for mange ord, og paralellene mellom visjoner, ideer, planer, muligheter, fakta og drømmer er så rette at det er som strengene på en gitar. Akkurat. Rett fram.
Men sånn er det ikke i det virkelige livet, når det er litt mer frynsete...omtrent som sånt flott effektfibergarn man nå finner i butikkene. Det er da virkelig fint! Så er det å strekke opp noen striper fint garn, altså tankebarnas navlestrenger....og analysere.
Fibrene som flagrer ut er blindveier. Eller detaljer.
ELLER muligheter.
Jeg tror man må ut i alle de fibrene for å forstå, lære, og være forberedt på konsekvenser og andre løsninger og problemsettinger enn dem man i sin enkle visjon gjerne ønsker.
Da ble det lettere.
Holde seg fast i navlestrengen, og ikke slippe livsnerven og det som fører tankene ut til livet.
Ta takhøyde og mulighet for nye innspill og andre løsninger.
Ikke vær redd for utenforståendes tanker og ideer! De kan være nøkkelen til en bedre visjon!
Tall er no dritt.
De er så kalde og logiske, men de er mye enklere å lese enn ord. Antakelig fordi det er færre av dem, bare fra 0 til 9...det gir færre mulige visjoner. Og desto større begrensninger. Sånn er det nok i virkeligheten og, når tallene blir penger og skal ut å skape visjoner...
Akkurat. NÅ nøster jeg sammen trådene og lukker filene og lar dem hvile. Et par trygge og godt kritiske innvolverte skal få lese og spenne meg i leggen og rive litt i tråden så den blir enda mer flisete, og det skal jeg si tusen takk for.
Og så fant jeg et godt sagt, som har snev av sannhet hvergang man møter en eller annen slags vegg man må rive ned....
For man gir ikke opp, man går omveier, river vegger, setter på lyset, og ser..NYE muligheter...HURRA!
DET skulle de visst det.....
Det er godt verden aldri får hvite hva den går glipp av fordi noen fikk en ildsjel til å gi opp...
HA HA...tar du den, så tar du DEN...
:-)
God helg!
Det er litt av en jobb!
Man har alt i hodet man visjonerer om, samt tvilen og den vesle idegeneratoren i bakhodet som hele tida kobler seg inn og kommer med nye innspill!
Det vanskeligste er ordene.
Ordene er tankenes barn, og de blir født raskere og mer effektivt en den stakkars firkanta logikken jeg har i hodet klarer å sortere.
Det blir for mange ord, og paralellene mellom visjoner, ideer, planer, muligheter, fakta og drømmer er så rette at det er som strengene på en gitar. Akkurat. Rett fram.
Men sånn er det ikke i det virkelige livet, når det er litt mer frynsete...omtrent som sånt flott effektfibergarn man nå finner i butikkene. Det er da virkelig fint! Så er det å strekke opp noen striper fint garn, altså tankebarnas navlestrenger....og analysere.
Fibrene som flagrer ut er blindveier. Eller detaljer.
ELLER muligheter.
Jeg tror man må ut i alle de fibrene for å forstå, lære, og være forberedt på konsekvenser og andre løsninger og problemsettinger enn dem man i sin enkle visjon gjerne ønsker.
Da ble det lettere.
Holde seg fast i navlestrengen, og ikke slippe livsnerven og det som fører tankene ut til livet.
Ta takhøyde og mulighet for nye innspill og andre løsninger.
Ikke vær redd for utenforståendes tanker og ideer! De kan være nøkkelen til en bedre visjon!
Tall er no dritt.
De er så kalde og logiske, men de er mye enklere å lese enn ord. Antakelig fordi det er færre av dem, bare fra 0 til 9...det gir færre mulige visjoner. Og desto større begrensninger. Sånn er det nok i virkeligheten og, når tallene blir penger og skal ut å skape visjoner...
Akkurat. NÅ nøster jeg sammen trådene og lukker filene og lar dem hvile. Et par trygge og godt kritiske innvolverte skal få lese og spenne meg i leggen og rive litt i tråden så den blir enda mer flisete, og det skal jeg si tusen takk for.
Og så fant jeg et godt sagt, som har snev av sannhet hvergang man møter en eller annen slags vegg man må rive ned....
For man gir ikke opp, man går omveier, river vegger, setter på lyset, og ser..NYE muligheter...HURRA!
DET skulle de visst det.....
Det er godt verden aldri får hvite hva den går glipp av fordi noen fikk en ildsjel til å gi opp...
HA HA...tar du den, så tar du DEN...
:-)
God helg!
