JA! Enkelte ting beveger seg forover!
For tusener av år siden tilbad menneskeheten kvinnen og jorda. De var de eneste som så ut til å kunne reprodusere seg selv uten innblanding...
Det er jo skapelsen...
SÅ kom tvilen. Noen tenkte...
Hvorfor var kvinnen hellig? Hvorfor var ikke mannen det sterke kjønn?
Sakte men sikkert...begynte troen å få fotfeste.
Man så ikke lengre enn til maktens tinder....
og vips
En dag var Vår Herre et faktum. Og Hans Sønn satt på sida og var helten.
Kvinnen var hore og skjøge og jomfruer fødte unger.
Noen religioner hevet seg høyt over andre, og presset kvinnen så dypt ned at hun måtte skjule seg, så mannen ikke skulle bli fristet til noe som helst.
Vår vestlige religion tilber et nakent blodig og torturert mannelik på et kors....fyttigrisen. Å den var visst skitten for noen den og. Og eneste forskjellen på menneske og grisen er jo at når grisen blir stor og feit nok, så blir den spist......
Mannen er HELT i orden han, bare han slipper å late som om han er noe. Da blir han bare oppblåst og vi kvinner blir vemmelige og fnisete, go så forstår ingen hverandre.
Plei ham godt, ha tillit til ham, og han er en kjernekar.
Ja jeg er utmeldt.
Jeg syns det hele er billedlig....TRO er grunnlaget for alt som kan gå galt.
VI VET ikke.
Heksebrenningens tid er ikke over.
Rødstrømpene er døde.
Men
VILLKVINNENE er i ferd med å våkne.
De våkner på egne premisser, og uten mannens hjelp. De har egne verdinormer og egne ustyrlige krefter.
Og denne gangen....
Denne gangen lar vi oss ikke brenne på bål.
Der er forresten noe usagt.
Jeg husker godt at man ble kvalt av frøyken og døde før man ble brent.
Men denne gangen skal man ikke kvele menneskenes urbevissthet før tankene er ferdige og har født sin virkelighet....
Samfunnet er en pøs av misforståleser, regelverk, regelbrudd og kvalmende ideer om hva som er rett.
Vi må videre. Og denne gangen skal vi VITE hva vi gjør, og skape det....
...fra våre tanker...
Det er jo skapelsen...
SÅ kom tvilen. Noen tenkte...
Hvorfor var kvinnen hellig? Hvorfor var ikke mannen det sterke kjønn?
Sakte men sikkert...begynte troen å få fotfeste.
Man så ikke lengre enn til maktens tinder....
og vips
En dag var Vår Herre et faktum. Og Hans Sønn satt på sida og var helten.
Kvinnen var hore og skjøge og jomfruer fødte unger.
Noen religioner hevet seg høyt over andre, og presset kvinnen så dypt ned at hun måtte skjule seg, så mannen ikke skulle bli fristet til noe som helst.
Vår vestlige religion tilber et nakent blodig og torturert mannelik på et kors....fyttigrisen. Å den var visst skitten for noen den og. Og eneste forskjellen på menneske og grisen er jo at når grisen blir stor og feit nok, så blir den spist......
Mannen er HELT i orden han, bare han slipper å late som om han er noe. Da blir han bare oppblåst og vi kvinner blir vemmelige og fnisete, go så forstår ingen hverandre.
Plei ham godt, ha tillit til ham, og han er en kjernekar.
Ja jeg er utmeldt.
Jeg syns det hele er billedlig....TRO er grunnlaget for alt som kan gå galt.
VI VET ikke.
Heksebrenningens tid er ikke over.
Rødstrømpene er døde.
Men
VILLKVINNENE er i ferd med å våkne.
De våkner på egne premisser, og uten mannens hjelp. De har egne verdinormer og egne ustyrlige krefter.
Og denne gangen....
Denne gangen lar vi oss ikke brenne på bål.
Der er forresten noe usagt.
Jeg husker godt at man ble kvalt av frøyken og døde før man ble brent.
Men denne gangen skal man ikke kvele menneskenes urbevissthet før tankene er ferdige og har født sin virkelighet....
Samfunnet er en pøs av misforståleser, regelverk, regelbrudd og kvalmende ideer om hva som er rett.
Vi må videre. Og denne gangen skal vi VITE hva vi gjør, og skape det....
...fra våre tanker...
